Anti-Dop-sangen /Du bestemmer over deg /Du er super
Alle versene
Du bestemmer over deg.
Du vet hvem du helst vil være.
Rett deg opp og si et: ”Nei!
Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Hver gang noen si’r til deg:
”Kom, bli med, og prøv det her’re!”
Kjenner du det inni deg:
”Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Kroppen din er bare din,
Bare be dem ligge unna!
Hjernen din er frisk og fin,
Du gjør det som du blir sunn av.
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Røyk og alkohol er bæsj.
Cannabis er enda verre.
Snu deg om og si et: Ӯsj!
Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Den som doper seg han vet:
Det blir vanskelig å lære.
Hjernen funker ikke helt;
Og man sitter helst på ”ræven”.
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Hver gang noen si’r til deg:
”Alkohol er mye verre”.
Ikke la dem lure deg.
Hasj er dumt, så la det være!
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Du er sterk og trygg i deg,
Ikke la deg overtale.
Bare be dem gå sin vei.
Det er bedre å la være.
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Du bestemmer over deg.
Du vet hvem du helst vil være.
Rett deg opp og si et: ”Nei!
Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Ikke flaut å si et: NEI!
File Not Found
File Not Found
Om temaet i sangen
Gruppepress er noe som påvirker våre valg. Det å velge noe annet enn vennegruppa kan virke vanskelig, fordi man kanskje føler seg utenfor.
Mange blir trukket inn i rusmisbruk av såkalte "venner". I rusen virker kanskje alle snille, sosiale og imøtekommende, men man må være klar over at man etter langvarig bruk av rusmidler står igjen alene med problemene sine. Det gjelder å velge riktig.
Dette er en sang mot dop og rus. Det gjelder å stole på seg selv, og ikke la seg lede av andre til å bruke rusmidler. Helst bør vi styrke alle menneskers følelse av egenverd og vektlegge hver eneste dag hvor verdifull hjernen og kroppen er. Vi skal jo ha hjernen med oss resten av livet! Og i ungdomsperioden er hjernen ekstra påvirkelig. Da er det ikke særlig smart å ruse seg....
Vi må jobbe mot tanken om at rus er spennende. Det er ikke kult å drikke seg "fra sans og samling" hver helg. Det er ikke smart å sause hjernen inn i stoffer som setter ned bevisstheten og forandrer vår virkelighetsoppfatning og atferd.
De fleste vet at alkohol er et giftstoff, og at det å drikke mye og ofte er skadelig både for den enkelte og for samfunnet. Vi vet at mange sykehusdøgn hvert år er forårsaket av alkohol og rusrelaterte skader. De fleste vet også godt at overdrevet inntak av alkohol er potensielt farlig, selv om det er et lovlig rusmiddel. Vi vet også at det er måteholdsbrukerne som er med på å opprettholde et drikkepress ute i samfunnet.
Vi vet at mange ungdommer utsetter hjernen for "rotbløyte" hver helg, og at dette er spesielt skadelig for unge hjerner. I tillegg blir man oftere og lettere utsatt for vold og overgrep i fylla, fordi man ikke greier å verge seg like godt eller passe på seg selv når man er ruset. Man kan også komme til å gjøre dumme og voldelige ting, på grunn av at de vanlig kontrollmekanismene vi har lett kan settes ut av funksjon når vi drikker. Alkohol kan også åpne for dårlig impulskontroll, slik at man prøver ut andre typer rusmidler.
Dette er noe som hasj-forkjemperne benytter seg av i sin salgspropaganda. Det er mange som opptrer som selvoppnevnte "hasjadvokater" som hevder at hasj ikke er skadelig og heller ikke ikke avhengighetsskapende. Mange jobber til og med for legalisering av hasj, og tror de har "vitenskaplige" argumenter for at hasj ikke er skadelig. På mange nettsider og chatterom for ungdom hevdes det for eksempel feilaktig at hasj/cannabis er mindre farlig enn alkohol. Dette finnes det ikke vitenskaplig belegg for å hevde! Husk at det er en grunn til at stoffet er ulovlig! Vi må ikke tro på dem som sier at hasj (cannabis) er ufarlig. Dette er myter som vi må jobbe aktivt mot. Hvorfor?
Bruken av hasj kan ha store negative konsekvenser for den enkelte ungdom. Det er også et samfunnsproblem. Det skjer hvert år et stort frafall av elever i videregående skoler. Mye av dette (opptil 40%) skyldes bruk av hasj/maihuana/cannabis. Hvor skadelig stoffet er, er underkommunisert i samfunnet, og kreftene for å legalisere hasj/cannabis er sterke. Det er gjerne de som selger eller bruker selv, som er mest ivrige forkjempere for fri bruk. Det er også disse menneskene som høylytt hevder at dette er ufarlig. Ikke tro på dem, for de lurer seg selv og prøver å lure deg også!
Merk deg at både alkohol og hasj/cannabis er like farlige, men på hver sin måte.
Konsekvenser av rusmiddelmisbruk
Det følger ulike konsekvenser med ulike typer rusmiddelmisbruk. Noe er felles for hasj/cannabis og alkohol.
Negative effekter av hasj-/cannabisbruk
Hasj/cannabis er kjent for å skape problemer i forhold til innlæring, tenkning, oppmerksomhet og konsentrasjon. Brukeren opplever både avslapning, "falsk lykkefølelse" og tankemylder. Vedkommende føler gjerne at han/hun mestrer verden og føler seg "glup". I praksis er virkeligheten en annen. Det er tvert om. Brukeren vil etter hvert komme til kort og mestre mindre og mindre i sitt hverdagsliv. De virksomme stoffene (THC) setter seg og lagres i fettvevet i hjernen, og gir etter hvert store problemer for brukeren.
Siden hjernen vår består av store deler fett, og dette fettet er nødvendig for at nevrotransmitterne skal fungere som de skal, er THC svært skadelig, fordi stoffet også hoper seg opp i hjernen over tid. Dette fører til at alle de små elektriske impulsene som får oss til å fungere godt, ikke kommer fram dit de skal. Det gir oss blant annet dårlig balanse, dårlig koordinasjon, dårlig oppmerksomhet og dårlig kontroll over øyenbevegelsene våre.
Det finnes ca 700 milliarder nerveceller i hjernen. Nervesignalene sendes ved at det utskilles signalsubstanser, f.eks.endorfin, serotonin og dopamin. THC påvirker disse signalsubstansene direkte og forstyrrer signaloverføringen. Dopamin regulerer for eksempel muskelbevegelser, våkenhet, glede, entusiasme og kreativitet, og gir økt følelse av glede og velvære. Alt dette vil påvirkes negativt dersom man røyker hasj.
Det at signalene i hjernen vanskeligere kommer fram dit de skal, gjør at man blir dårlig på å avlese folks ansiktsuttrykk, kroppsspråk og intensjoner. Dette kan gjøre at man lettere misforstår andre mennesker og feiltolker situasjoner. Slik blir man lettere sårbar for potensielt skadelige situasjoner, og det er lettere enn før å rote seg oppi tull. Samtidig blir også de reseptorene som skal fange opp lykkehormonene våre ødelagt. Det gjør at den som bruker hasj ikke lenger føler vanlig glede og lykke på samme måte som før.
Hasj/cannabis inneholder kort og godt stoffer som ødelegger vår reaksjons- og tenkeevne. Det betyr for eksempel at man kan sitte og tenke ut et godt svar, men at svaret ikke kommer så langt ut til munnen at man får sagt det. Det å snakke med andre og svare "riktig" i passende situasjoner kan bli vanskelig.
Man blir etter hvert også likegyldig til det meste og mister motivasjon til "alt" unntatt rus. Det er fordi de virksomme stoffene i dette rusmidlet aktiverer hjernens belønningssystem. Folk som bruker hasj får ofte "lim i ræva" (de orker ikke noe), og de kommer etter hvert til kort i jobb og utdanning. Man glemmer det man har tenkt å gjøre, og kan til slutt miste evnen og motivasjonen til å ordne opp i livet sitt.
Hasjen påvirker altså evnen til å tenke, og dette vil igjen påvirke atferden, slik at hasjbrukeren etter hvert danner en ny identitet. Dette ”hasjmønsteret” kjennetegnes av at de negative sidene ved hasj blir "filtrert bort" og at brukeren vanskelig forandrer mening om ting. Dermed blir man rigid og kategorisk i tankegangen. Det blir for ”slitsomt” å ta til seg ny kunnskap, og det blir vanskelig å lese fakta.
Det man også skal være klar over er at virkestoffene i cannabis og andre rusmidler påvirker hjernen på en slik måte at psykiske lidelser kan utløses, for eksempel angstlidelser, psykoser og schizofreni. Samtidig er det også slik at virkestoffene kan imitere psykiske lidelser.
Den som ruser seg på hasj, oppdager ofte at han eller hun "sitter igjen på stasjonen når toget er gått". Det som er ekstra leit, er at den det gjelder ikke oppdager det før han eller hun "sitter i klisteret". Da kan det ha gått lang tid. Det er heller ikke så lett å komme ut av et hasj- eller cannabismisbruk som det blir sagt.
Det sies ofte at det tar 90 dager å endre en vane. Dette gjelder også for dem som vil slutte. Og THC, det skadelige stoffet i cannabisprodukter, kan sitte i lenge, avhengig av hvor mye, hvor ofte og hvor lenge man har brukt stoffet. Derfor kan det ta lang tid å fri seg fra ettervirkningene av for for eksempel hasjrøyking. THC, som er fettløselig, skilles ut langsomt fra den fettholdige hjernen vår, og det kan gå mer enn 6 uker før alt er utskilt av kroppen etter siste inntak. Det kan altså ta minst 6 uker før man får tilbake litt av evnen til å reflektere over sin egen situasjon. Tenkeevnen kan være redusert i lang tid framover. Det kan ta opp til 4 - 6 måneder før hjernen fungerer mer eller mindre "som normalt".
Selv om dette er alvorlig, er det viktig å bevare håpet. De akutte virkningene av cannabis vil ikke vedvare over tid, de aller fleste vil gi seg når cannabispåvirkningen opphører, eller en god stund etterpå. Likevel er det vanlig også å oppleve seinvirkninger i tremånedersintervaller, eller i overgangsfaser og stressperioder i livet. Det gjelder ikke å miste motet, selv om dette skulle skje.
Det viktigste for deg som vil slutte, er å erkjenne situasjonen slik den er. Man må slutte å omskrive fakta, slutte å "lure seg selv". Man må fatte en beslutning om endring.
Kanskje må du også velge å la være å ha kontakt med venner som ruser seg, for å unngå å falle tilbake til gamle vaner.Slett kontakter du vet er uheldige å ha kontakt med fra telefonlista og fra Facebook-vennelista.
Det kan være lurt å søke hjelp og støtte fra hjelpeapparatet. Mange kommuner arrangerer hasjavvenningskurs.Se informasjonen under, og nederst på siden.
Sover mer/lenger enn før/søvnforstyrrelser/mareritt
Søthunger
Små signaler: fnisete/deprimert/feilreaksjoner i ulike situasjoner (urofølelse/magefølelse hos omgivelsene)
Kommer seg ikke på skole/jobb/trening i tide og bryr seg lite om konsekvenser
Gidder ikke gjøre lekser
Utsetter nødvendige oppgaver (f. eks til livsopphold)
Får dårligere karakterer
Er mer hemmelighetsfull/lyver
Høyt pengeforbruk
Treffer andre "venner" enn tidligere
Personlighetsendring
Mindre empati med andre
Dårligere koordinasjon/balanse: blir mer "klumsete"
Dårligere oppmerksomhet på ting omkring
Forflatet følelsesliv i det daglige
Virker mer likegyldig/deprimert
Blir "sløv, treg, passiv og ureflektert"
Slutter å bry seg om utseendet
Dårligere korttidshukommelse
Forstår ikke hva folk sier eller gjør så godt som før
Manglende assosiasjonsevne
Greier ikke avgjøre hva slags informasjon som er relevant eller ikke
Dårligere konsekvensforståelse
Vansker med helhetstenkning
Vansker med å huske rutiner
Vansker med planlegging
Problemer med relasjoner
THC kan brukt sammen med andre rusgifter lede til rusforsterkning, med økte voldelige og aggressive tendenser
Cannabisbruk må anses å innebære risiko for avhengighetsutvikling
Risiko for bruk av andre rusgifter øker
Dårligere impulskontroll, og lar seg lettere påvirke av jevnaldrendegruppen/langere
Abstinenssymptomer ved opphør/bruksstopp
Fysiske/psykiske endringer
Røde øyne (blodkar utvider seg)
Stivt blikk (vanskelig å følge bevegelser med øyet, slik at man snur på hele hodet for å følge bevegelsen)
Økt pulsfrekvens: Hjertet må øke sin hastighet for å opprettholde blodtrykket, som elles vil synke som følge av utvidelse av blodkarene, med økning av frekvens på opp til 50 % av normalhastigheten
Abstinenssymptomer opptrer når kroppen ikke lenger får et stoff den er vant til å få. Siden det virksomme stoffet THC i cannabis/hasj lagres i fettvevet i hjernen og kroppen, kan det ta lang tid å bli stoff-fri: opptil 6-12 uker eller mer. Reaksjonen deles inn i tre faser etter som tiden går:
Fysiske abstinenser: de første 10-14 dagene etter siste inntak: Svetting, muskelverk, hodepine, forkjølelse, magetrøbbel,
søvnproblemer, irritasjon/frustrasjon og økt drømmeaktivitet
Psykiske reaksjoner: ca. 3-6 uker etter siste inntak: Intens drømmeaktivitet, sterkt skiftende følelsessvingninger, økt følsomhet for stress, har lett for å gråte, men får bedre tenkeevne
Rehabiliteringsfasen: ca. 3 måneder etter siste inntak: der man finner tilbake til sin egen identitet og holder seg rusfri
Senabstinenser: ofte i 3-måneders intervaller over lengre tid: Konsentrasjonsvansker, hukommelseproblemer (kortidsminne redusert), søvnforstyrrelser, følelsesmessige over- eller underreaksjoner, koordinasjonsproblemer,stressømfintlighet
Det er viktig å være klar over at det å slutte med stoff kan være et slitsomt og langvarig livsprosjekt. Man må være forberedt på å takle uvante følelser som dukker opp, og ha klare strategier for å motvirke tilbakefall. Får man et tilbakefall, må man se på det som et steg på veien til bedring. Det er bare å fortsette på veien mot et godt fungerende og rusfri hjerne og kropp. Det kan hjelpe med fysisk aktivitet. Det kan også være lurt å melde seg på en hobbyaktivitet for å komme inn i et nytt miljø og treffe nye mennesker.
Belønningen man får av å slutte med stoff, er at man faktisk blir rusfri, og at tankene klarner opp. Man får bedre evne til å tenke, blir mer oppegående og fleksibel, og forstår verden bedre. Da blir det lettere å forholde seg til andre mennesker og lettere å ordne opp i livets daglige problemer og hendelser. Det blir også lettere etter hvert å fungere i skole eller jobb.
Snakk hyggelig med vedkommende, spør hvordan han/hun har det. Spør om det er noe vedkommende sliter med, som du kanskje kan hjelpe med. Se Hva gjør jeg?
Hvis du bruker stoff og vil slutte/er pårørende:
Søk hjelp og informasjon hos:
Fastlegen din (kan henvise deg videre til spesialister/behandling)
Helsesøster på skolen (kan veilede og gi råd)
Rusteamet i kommunen du bor i (tilbyr tjenester til mennesker som ønsker hjelp til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler)
Utekontakten i kommunen du bor i (tilbyr samtaler og kan henvise videre til Rusteam)
RUStelefonen (gir informasjon og fakta og du kan være anonym)
Private psykologer og psykologspesialister kan gi samtaleterapi
Det finnes antakelig like mange grunner og forklaringer som det finnes mennesker, på hvorfor folk ruser seg. Likevel viser det seg at det kan finnes noen felles svar som det kan være verdt å tenke gjennom, selv om det kan være smertefullt.
Det er ikke lett å finne ut av årsakssammenhenger, bestandig. Vi mennesker har dessuten noen psykologiske sperrer og forsvarsmekanismer som trer inn når vi føler at selvbildet vårt trues. Alle har en forestilling om seg selv. Når det blir for stor avstand mellom det vi tenker at vi er og gjør, og det vi faktisk er og gjør, kan vi få problemer.
Det å se sannheten i øynene, kan gjøre skikkelig vondt. Når selvbildet ”revner”, kan vi føle angst og uro, og psyken vår er laget slik at vi ikke lar ting komme fram i lyset som vi ikke orker å ta fram. Vi dytter det ned i underbevisstheten.
Derfor er det ikke alltid lett å finne svar på spørsmålet om hvorfor noen ruser seg. Her er noen felles nevnere, sett i lys av de konsekvensene rusen får:
Alle vennene mine ”gjør det”. Gruppepress er noe vi mennesker utsettes for hver dag. Det er ubehagelig å føle at man står utenfor gruppa. Som sosiale vesener ønsker vi å ha et sted å høre til, noen å identifisere oss med og føle samhørighet med. Det er måteholdsbrukerne som opprettholder ruspresset. Vi må imidlertid være veldig klar over at vi alle blir alene i rusen. Når problemene kommer som følge av rus (og det gjør de etter en tid), er det vi selv som må stå til ansvar for dem. Ingen andre tar støyten for oss. Kjører du bil i fylla/rusen, er det du som må sitte hjemme med fotlenke i 3 måneder, ingen annen.
Å ruse seg ser spennende/gøy/lykkebringende/kult ut. Rusen påvirker nettopp hjernens sanse- og belønningssystem, slik at våre sanser blir overstimulert i rusen og våre naturlige lykkehormoner finner ikke veien dit de skal. Det betyr at det blir vanskeligere å finne opplevelser og glede i en hverdag uten rus. Det skal ofte større og større doser med rusmidler til for å få effekt. Alle utvikler større toleranse for rusmidler etter langvarig bruk. Dette øker faren for misbruk. Vær klar over at du aldri vil oppleve den ”samme” rusen etter tid, som du gjorde de første gangene. Rusgleden er en ”falsk” følelse, slik at det du etter hvert jakter etter er ”tanken på rusopplevelsen”. Det vil si at det du jakter på er en fantasi om lykke. Etter en tid får den som ruser seg jevnlig større og større vanskeligheter i hverdagen, med utvikling av depresjon, angst og dårlige mestringsopplevelser i hjem, jobb og skole.
Å ruse seg oppleves som avslappende/roer nervene. Å ruse seg kan være et forsøk på flukt fra ubehag/problemer/stress/mas/kjas. Du tenker kanskje at rusen er avslappende og gir ro i sjelen og tankene får rom til å fly. Både hasj og alkohol har faktisk en sedativ virkning, men du skal også være klar over at kroppen og hjernen samtidig blir svært stresset av rus. Hele nervesystemet irriteres av giftstoffene/virkestoffene. Dessuten er det mye strev som følger med et rusmisbruk. Du må skjule det for omverden, du må være aktiv for å få tak i stoffet, og du må antakelig også streve for å skaffe penger til stoffet. Samtidig får du kanskje også dårlig samvittighet og skyldfølelse overfor familie/venner/jobb/skole, ettersom misbruket øker. Det er ikke veldig avslappende når du har strøket til eksamen/mistet jobben/har fått stor kredittkortgjeld / ikke har noe sted å bo fordi du blir kastet ut på grunn av rusmisbruk. Skyldfølelse gir nesten alltid mer uro og angst.
Å ruse seg kan gi en følelse av makt/kontroll/styring over eget liv, det kan være en måte å vise foreldrene dine at det er du som bestemmer, ikke de. Når du er barn, er det foreldrene dine som bestemmer alt over deg. I ungdomsperioden er det derfor vanlig ”å gjøre opprør” mot denne foreldremyndigheten, kanskje ved å prøve ut det å gjøre det motsatte av hva foreldrene ønsker. De fleste mennesker har dessuten blitt såret og sinte på et eller annet vis i barndommen, og vi har lett for å skylde på foreldrene våre på grunn av det, fordi de er satt der til å passe på oss og sette grenser for oss. Det ligger til foreldrerollen. De fleste foreldre gjør så godt de kan, men alle foreldre trår feil av og til i oppdragelsen. Ingen er perfekt, for hva er perfekt, og hvem bestemmer hva som er perfekt? Likevel er det mange som er sinte på foreldrene sine og føler behov for å hevne seg litt på dem. Noen ganger er vi sinte uten at vi er oss det bevisst, fordi det er truende for oss å tenke på det. Det er ikke sikkert at det vi føler og tenker kommer helt opp i bevisstheten vår (forsvarsmekanisme). Da sier vi: ”De er så dumme at de fortjener det”. Eller: ”Jeg bestemmer over meg selv.” Eller: Jeg har full kontroll”. Problemet er at etter hvert vil rusen, rusatferden og rusavhengigheten kontrollere deg mye mer enn foreldrene dine noen gang gjorde.
Du føler at du får bedre selvtillit og mestrer sosial omgang bedre i rus, enn uten. Du føler deg kanskje som en verdensmester i rusen? Det er ikke alltid lett å omgås andre mennesker, bli kjent med nye personer og kommunisere lett med dem i alle situasjoner. Noen ganger føler vi at vi kommer til kort i samhandling med andre, og det kan tære på selvfølelsen. Mange bruker rus som unnskyldning for å gjøre det de egentlig hadde lyst til i utgangspunktet, selv om de vet at det ikke er smart. Noe av rusens virkning er nettopp at man ”mister hemninger”, og at man lettere gjør noe man ellers ikke ville ha gjort. Man er ikke så selvkritisk, og tør mer. Rusen setter ned bevisstheten og punkterer selvkritikken for en stund, slik at vi føler større grad av mestring. Det som skjer er at man får dårligere impulskontroll og lavere oppmerksomhet, og at man blir dårligere på å vurdere konsekvensene av sine egne og andres handlinger. Derfor skjer det mange ulykker i rus, man er lettere utsatt for vold og overgrep. Det er også lettere å begå straffbare og kriminelle handlinger i rus. Når du våkner opp av rusen så oppdager du hva du har gjort, og dette kan gi ubehagsfølelser, engstelse og mindre selvtillit på sikt.
Du har så mange følelser, og rusen demper dem tilsynelatende. I ungdomstiden dukker alle mulige slags hormoner opp i kroppen og hodet, og vi opplever kanskje følelser sterkere og villere enn før, da vi var barn. Følelser, eller emosjoner (glede, håp, frykt, hat, sorg, sinne, tristhet, skuffelse, osv), er forbundet med våre behov, drifter og motiver. De henger sammen med ”det ubevisste” og tankene vi tenker. Vi kan altså føle mye, uten at vi bestandig er helt klar over det. Det kan kanskje virke litt skremmende med alle disse følelsene som stadig og tilsynelatende kjører berg- og dalbane med deg, uten at du egentlig har lyst til å være med på turen. Ikke er det alltid lett å sette ord på hva du føler heller? Etter hvert som hjernen modnes, lærer vi oss å takle livets påkjenninger, og vi lærer oss å håndtere følelser også. Men hvordan lever vi med følelsene i mellomtiden? Noen tyr til rus for å døyve smertefulle følelser og ubehag. Vi er laget slik at vi stort sett vurderer våre handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får for oss. Handlingen/konsekvensen oppleves som ”god” hvis den fremmer lyst, og/eller hvis den reduserer smerte. Dermed kan rus virke som en god løsning i her-og-nå-situasjonen. Problemet oppstår når vi bare ser det kortsiktige behovet vårt, og ikke ser langt nok framover i tid, for vår egen del. For rus gir som oftest problemer og større følelsespåkjenninger for oss på lang sikt enn om vi ikke hadde ruset oss. Rus dekker over virkeligheten og setter oss tilbake i modning, slik at det blir vanskeligere å håndtere følelser når vi ikke ruser oss lenger. Noe av abstinensens problemer når man har sluttet å ruse seg, er nettopp at man får problemer med å håndtere følelsessvingninger. Det er vanlig å under- eller overreagere på følelser (det er uvant og man har ikke gode strategier), og det er også vanlig å utvikle angst på grunn av dette. Og det gjør jo egentlig bare situasjonen verre? Det å ha noen å snakke med om følelser og det å alminneliggjøre dem og ufarligjøre dem, er "god medisin".
Du føler deg unik, og tenker at det bare er ”de andre” som blir avhengige, ikke du. Det er sant, du er helt unik! Ingen er som du. Samtidig er vi alle biologiske vesener, som reagerer omtrent likt på ytre miljøpåvirkninger, og giftstoffer og medisiner som vi får i oss. Når du får en bakteriell lungebetennelse/bronkitt, får du antakelig penicillin/antibiotika av legen, uansett hva du heter, med mindre du er allergisk mot medisinen. Det er fordi man antar at denne behandlingen virker på deg, like mye som på andre mennesker. Det betyr at også du, med din hjerne, din kropp og dine følelser, er påvirkelig på samme måte som alle andre, også når det gjelder stoffene i alkohol og hasj/cannabis. Også du kan komme til å utvikle avhengighet dersom du velger å bruke rusmidler – like mye som alle andre! Det kommer nettopp av rusmidlenes forgiftende effekt på alle menneskelige hjerner.
Konklusjonen er at det er bedre å la være å ruse seg. Ikke ta sjansen på å bli hektet. Begynn heller med noe annet du kan ha glede av resten av livet i stedet....
Frivillige organisasjoner mot narkotika og behandlingssteder
Barne- og bevegelsessangene
Anti-Dop-sangen /Du bestemmer over deg /Du er super
Du vet hvem du helst vil være.
Rett deg opp og si et: ”Nei!
Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Hver gang noen si’r til deg:
”Kom, bli med, og prøv det her’re!”
Kjenner du det inni deg:
”Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Kroppen din er bare din,
Bare be dem ligge unna!
Hjernen din er frisk og fin,
Du gjør det som du blir sunn av.
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Røyk og alkohol er bæsj.
Cannabis er enda verre.
Snu deg om og si et: Ӯsj!
Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Den som doper seg han vet:
Det blir vanskelig å lære.
Hjernen funker ikke helt;
Og man sitter helst på ”ræven”.
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Hver gang noen si’r til deg:
”Alkohol er mye verre”.
Ikke la dem lure deg.
Hasj er dumt, så la det være!
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Du er sterk og trygg i deg,
Ikke la deg overtale.
Bare be dem gå sin vei.
Det er bedre å la være.
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Du bestemmer over deg.
Du vet hvem du helst vil være.
Rett deg opp og si et: ”Nei!
Det er bedre å la være.”
Du er super!
Rett deg opp og si et ”Nei!”
Ikke flaut å si et: NEI!
Om temaet i sangen
Gruppepress er noe som påvirker våre valg. Det å velge noe annet enn vennegruppa kan virke vanskelig, fordi man kanskje føler seg utenfor.
Mange blir trukket inn i rusmisbruk av såkalte "venner". I rusen virker kanskje alle snille, sosiale og imøtekommende, men man må være klar over at man etter langvarig bruk av rusmidler står igjen alene med problemene sine. Det gjelder å velge riktig.
Vi må jobbe mot tanken om at rus er spennende. Det er ikke kult å drikke seg "fra sans og samling" hver helg. Det er ikke smart å sause hjernen inn i stoffer som setter ned bevisstheten og forandrer vår virkelighetsoppfatning og atferd.
De fleste vet at alkohol er et giftstoff, og at det å drikke mye og ofte er skadelig både for den enkelte og for samfunnet. Vi vet at mange sykehusdøgn hvert år er forårsaket av alkohol og rusrelaterte skader. De fleste vet også godt at overdrevet inntak av alkohol er potensielt farlig, selv om det er et lovlig rusmiddel. Vi vet også at det er måteholdsbrukerne som er med på å opprettholde et drikkepress ute i samfunnet.
Vi vet at mange ungdommer utsetter hjernen for "rotbløyte" hver helg, og at dette er spesielt skadelig for unge hjerner. I tillegg blir man oftere og lettere utsatt for vold og overgrep i fylla, fordi man ikke greier å verge seg like godt eller passe på seg selv når man er ruset. Man kan også komme til å gjøre dumme og voldelige ting, på grunn av at de vanlig kontrollmekanismene vi har lett kan settes ut av funksjon når vi drikker. Alkohol kan også åpne for dårlig impulskontroll, slik at man prøver ut andre typer rusmidler.
Dette er noe som hasj-forkjemperne benytter seg av i sin salgspropaganda. Det er mange som opptrer som selvoppnevnte "hasjadvokater" som hevder at hasj ikke er skadelig og heller ikke ikke avhengighetsskapende. Mange jobber til og med for legalisering av hasj, og tror de har "vitenskaplige" argumenter for at hasj ikke er skadelig. På mange nettsider og chatterom for ungdom hevdes det for eksempel feilaktig at hasj/cannabis er mindre farlig enn alkohol. Dette finnes det ikke vitenskaplig belegg for å hevde! Husk at det er en grunn til at stoffet er ulovlig! Vi må ikke tro på dem som sier at hasj (cannabis) er ufarlig. Dette er myter som vi må jobbe aktivt mot. Hvorfor?
Bruken av hasj kan ha store negative konsekvenser for den enkelte ungdom. Det er også et samfunnsproblem. Det skjer hvert år et stort frafall av elever i videregående skoler. Mye av dette (opptil 40%) skyldes bruk av hasj/maihuana/cannabis. Hvor skadelig stoffet er, er underkommunisert i samfunnet, og kreftene for å legalisere hasj/cannabis er sterke. Det er gjerne de som selger eller bruker selv, som er mest ivrige forkjempere for fri bruk. Det er også disse menneskene som høylytt hevder at dette er ufarlig. Ikke tro på dem, for de lurer seg selv og prøver å lure deg også!
Merk deg at både alkohol og hasj/cannabis er like farlige, men på hver sin måte.
Konsekvenser av rusmiddelmisbruk
Negative effekter av hasj-/cannabisbruk
Siden hjernen vår består av store deler fett, og dette fettet er nødvendig for at nevrotransmitterne skal fungere som de skal, er THC svært skadelig, fordi stoffet også hoper seg opp i hjernen over tid. Dette fører til at alle de små elektriske impulsene som får oss til å fungere godt, ikke kommer fram dit de skal. Det gir oss blant annet dårlig balanse, dårlig koordinasjon, dårlig oppmerksomhet og dårlig kontroll over øyenbevegelsene våre.
Det finnes ca 700 milliarder nerveceller i hjernen. Nervesignalene sendes ved at det utskilles signalsubstanser, f.eks.endorfin, serotonin og dopamin. THC påvirker disse signalsubstansene direkte og forstyrrer signaloverføringen. Dopamin regulerer for eksempel muskelbevegelser, våkenhet, glede, entusiasme og kreativitet, og gir økt følelse av glede og velvære. Alt dette vil påvirkes negativt dersom man røyker hasj.
Det at signalene i hjernen vanskeligere kommer fram dit de skal, gjør at man blir dårlig på å avlese folks ansiktsuttrykk, kroppsspråk og intensjoner. Dette kan gjøre at man lettere misforstår andre mennesker og feiltolker situasjoner. Slik blir man lettere sårbar for potensielt skadelige situasjoner, og det er lettere enn før å rote seg oppi tull. Samtidig blir også de reseptorene som skal fange opp lykkehormonene våre ødelagt. Det gjør at den som bruker hasj ikke lenger føler vanlig glede og lykke på samme måte som før.
Hasj/cannabis inneholder kort og godt stoffer som ødelegger vår reaksjons- og tenkeevne. Det betyr for eksempel at man kan sitte og tenke ut et godt svar, men at svaret ikke kommer så langt ut til munnen at man får sagt det. Det å snakke med andre og svare "riktig" i passende situasjoner kan bli vanskelig.
Man blir etter hvert også likegyldig til det meste og mister motivasjon til "alt" unntatt rus. Det er fordi de virksomme stoffene i dette rusmidlet aktiverer hjernens belønningssystem. Folk som bruker hasj får ofte "lim i ræva" (de orker ikke noe), og de kommer etter hvert til kort i jobb og utdanning. Man glemmer det man har tenkt å gjøre, og kan til slutt miste evnen og motivasjonen til å ordne opp i livet sitt.
Hasjen påvirker altså evnen til å tenke, og dette vil igjen påvirke atferden, slik at hasjbrukeren etter hvert danner en ny identitet. Dette ”hasjmønsteret” kjennetegnes av at de negative sidene ved hasj blir "filtrert bort" og at brukeren vanskelig forandrer mening om ting. Dermed blir man rigid og kategorisk i tankegangen. Det blir for ”slitsomt” å ta til seg ny kunnskap, og det blir vanskelig å lese fakta.
Det man også skal være klar over er at virkestoffene i cannabis og andre rusmidler påvirker hjernen på en slik måte at psykiske lidelser kan utløses, for eksempel angstlidelser, psykoser og schizofreni. Samtidig er det også slik at virkestoffene kan imitere psykiske lidelser.
http://site.uit.no/impuls/skole/impuls-om-hjernen-hjertet-og-rus-vgs/
Det er håp - det går an å slutte
Det sies ofte at det tar 90 dager å endre en vane. Dette gjelder også for dem som vil slutte. Og THC, det skadelige stoffet i cannabisprodukter, kan sitte i lenge, avhengig av hvor mye, hvor ofte og hvor lenge man har brukt stoffet. Derfor kan det ta lang tid å fri seg fra ettervirkningene av for for eksempel hasjrøyking. THC, som er fettløselig, skilles ut langsomt fra den fettholdige hjernen vår, og det kan gå mer enn 6 uker før alt er utskilt av kroppen etter siste inntak. Det kan altså ta minst 6 uker før man får tilbake litt av evnen til å reflektere over sin egen situasjon. Tenkeevnen kan være redusert i lang tid framover. Det kan ta opp til 4 - 6 måneder før hjernen fungerer mer eller mindre "som normalt".
Selv om dette er alvorlig, er det viktig å bevare håpet. De akutte virkningene av cannabis vil ikke vedvare over tid, de aller fleste vil gi seg når cannabispåvirkningen opphører, eller en god stund etterpå. Likevel er det vanlig også å oppleve seinvirkninger i tremånedersintervaller, eller i overgangsfaser og stressperioder i livet. Det gjelder ikke å miste motet, selv om dette skulle skje.
Det viktigste for deg som vil slutte, er å erkjenne situasjonen slik den er. Man må slutte å omskrive fakta, slutte å "lure seg selv". Man må fatte en beslutning om endring.
Kanskje må du også velge å la være å ha kontakt med venner som ruser seg, for å unngå å falle tilbake til gamle vaner.Slett kontakter du vet er uheldige å ha kontakt med fra telefonlista og fra Facebook-vennelista.
Det kan være lurt å søke hjelp og støtte fra hjelpeapparatet. Mange kommuner arrangerer hasjavvenningskurs.Se informasjonen under, og nederst på siden.
En vei ut av misbruket - en video av Helsefilm
http://www.helsefilm.no/v1/film/details.aspx?filmid=90197
Faresignaler ved cannabis/hasjmisbruk
Fysiske/psykiske endringer
Abstinenssymptomer
søvnproblemer, irritasjon/frustrasjon og økt drømmeaktivitet
Det er viktig å være klar over at det å slutte med stoff kan være et slitsomt og langvarig livsprosjekt. Man må være forberedt på å takle uvante følelser som dukker opp, og ha klare strategier for å motvirke tilbakefall. Får man et tilbakefall, må man se på det som et steg på veien til bedring. Det er bare å fortsette på veien mot et godt fungerende og rusfri hjerne og kropp. Det kan hjelpe med fysisk aktivitet. Det kan også være lurt å melde seg på en hobbyaktivitet for å komme inn i et nytt miljø og treffe nye mennesker.
Belønningen man får av å slutte med stoff, er at man faktisk blir rusfri, og at tankene klarner opp. Man får bedre evne til å tenke, blir mer oppegående og fleksibel, og forstår verden bedre. Da blir det lettere å forholde seg til andre mennesker og lettere å ordne opp i livets daglige problemer og hendelser. Det blir også lettere etter hvert å fungere i skole eller jobb.
Noen har god nytte av klassisk massasje/fysioterapi og akupunktur mot abstinens.
Hva kan du gjøre?
Hvis du er lærer/foreldre/venn:
Snakk hyggelig med vedkommende, spør hvordan han/hun har det. Spør om det er noe vedkommende sliter med, som du kanskje kan hjelpe med. Se Hva gjør jeg?Hvis du bruker stoff og vil slutte/er pårørende:
Søk hjelp og informasjon hos:Søk informasjon: Se for eksempel:
Ressurser - informasjon
Fakta om Cannabis - en video fra Helsefilm
Fakta om ulike rusmidler
Hvorfor ruser du deg?
Det er ikke lett å finne ut av årsakssammenhenger, bestandig. Vi mennesker har dessuten noen psykologiske sperrer og forsvarsmekanismer som trer inn når vi føler at selvbildet vårt trues. Alle har en forestilling om seg selv. Når det blir for stor avstand mellom det vi tenker at vi er og gjør, og det vi faktisk er og gjør, kan vi få problemer.
Det å se sannheten i øynene, kan gjøre skikkelig vondt. Når selvbildet ”revner”, kan vi føle angst og uro, og psyken vår er laget slik at vi ikke lar ting komme fram i lyset som vi ikke orker å ta fram. Vi dytter det ned i underbevisstheten.
Derfor er det ikke alltid lett å finne svar på spørsmålet om hvorfor noen ruser seg. Her er noen felles nevnere, sett i lys av de konsekvensene rusen får:
Konklusjonen er at det er bedre å la være å ruse seg. Ikke ta sjansen på å bli hektet. Begynn heller med noe annet du kan ha glede av resten av livet i stedet....
Frivillige organisasjoner mot narkotika og behandlingssteder
nummer: 23 31 00 90. Faks: 23 31 00 91. Postadresse: Torggata 1.
Behandling tilbys blant annet her:
Nyhetsklipp og lenker
http://www.nrk.no/ostfold/hasjavvenningskurs-for-ungdom-1.7540926
https://ungrus.no/aktuelt
http://dt.no/nyheter/hasjavvenningskurs-for-unge-1.6676361
http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/Virksomheter/Sosial/Senter-for-rusforebygging/Uteteamet11/Hasjavvenningskurs-i-Drammen/
http://www.gjengangeren.no/nyheter/vil-avvenne-unge-hasjmisbrukere-1.7471077
http://www.f-b.no/nyheter/fredrikstad-kommune-starter-hasjavvenningskurs-1.1801921
http://www.fmr.no/i-hasjavvenning-kristiansand-slutter-halvparten-med-hasj.5032613.html
http://www.vaf.no/arkiv/2009/06/kjenner-du-noen-som-roeyker-hasj/
http://www.fmr.no/skadevirkningene-ved-bruk-av-cannabis.73720-10265.html
http://www.dagbladet.no/2013/06/06/nyheter/halvorsen/videregaende/stortingsmelding/utdanning/27562931/
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Storre-frafall-i-videregaende-skole-6971979.html#.Uj6qv38Y1ko
http://www.nrk.no/mr/--later-som-om-rus-ikke-finnes-1.7673460